Villsauen er mye smekrere og mer spenstig en de andre rasene.
Sauen har et vidt spekter av fargenyanser, fra grått, gråblått og rødbrunt til svart. Ullfellen består av lange dekkhår som kan bli 15-20 cm lang og ei myk ull innerst.
Det er viktig å holde på rasen slik den er i dag, og man bør oppfylle visse kriterier:
- Villsauen skal ikke bli større og tyngre enn den er i dag.
- Idealvekten på slakte klare lam bør fortsatt ligge på 12-14 kg.
- Alle værer og ca 10 % av søyene skal ha horn.
- Alle fargenyansene skal være representert i alle besetninger.
- Halen skal være kort med dekkhår.
- Ulla skal opprettholdes som i dag med lange dekkhår og fin bomull.
Villsauen skiller seg fra andre saueraser ved at den er mye mindre. Voksne søyer veier mellom 30-35 kg. I motsetning til de andre rasene som lagrer fettet i muskelvevet, lagrer villsauen fettet i bukhulen. kjøttet er svært magert og velsmakende. Mange mener det kan minne om rådyr eller hjorte kjøtt.
Villsauen, eller utegangersauen, er den eldste sauerasen i nord-Europa.
Denne rasen klarer seg ute på egenhand året rundt. Driftsformen er kanskje så gammel at den år helt tilbake til steinalderen.
Villsauen er elegant, småvokst og spenstig. Den kan være vanskelig å få øye på, for fargen på ulla går i et med naturen. I ulendt terreng, der den knapt kan komme seg fram, liker den seg best.
Kjøttet er mørt, saftig og har en viltsmak som gjør at det ikke kan sammenlignes med annet sauekjøtt.
Villsaukjøttet er svært ettertraktet, og kan til tider være vanskelig å få tak i.
Da villsauen går ute hele året, virker mosjonen slik at det blir færre feilstillinger på fosteret ved lammingen. Da villsauen skal lamme, gjemmer den seg godt vekk, derfor er det svært få som har sett villsau fødsel.
Villsauen er svært stedbunden, og har en beiteradius på ca 2 km fra hjemmet sitt. den går i flokk eg er særdeles menneske kjære.
Villsau som koser seg på sommer beite!
Villsau som koser seg på sommer beite!